Kia Ora!

Vi har nå forlatt sør-øya med alle sine spisse fjell og dramatiske fjorder og entret en verden av vulkaner, varme kilder og geysirer. Hovedstaden, Wellington, fikk vi sett svært lite av før vi satte nesa mot den sørlige halvkules største innsjø, Lake Taupo. Denne innsjøen var en gang en kjempevulkan som hadde det største utbruddet i historien et par hundre år etter kristus.

Fra Taupo er veien kort til Tangariro nasjonalpark, hjemmet til Mt Doom fra Ringenes Herre. Her går turen som har blitt stemt frem som New Zealands beste dagstur, the Tangariro Crossing. Rundt halv 5 ble vi hentet av bussen som tok oss med til begynnelsen av løypa 1150 meter over havet. Hele Løypa er på ca 2 mil og opp Mt. Ngauruhoe aka Mt. Doom kommer i tilegg. Det hele virket som en helt grei løype til vi kom til roten av Ngauruhoe fjellet. Her begynte vinkelen å nærme seg 45 grader og bunnen var stein oppå grus oppå sand oppå fjell. Tolmodigheten og fysikken ble testet på vei opp mot den 2291 meter høye vulkanen da det ble mye klatring og vi omtrent skled ned like langt som vi hadde klatret opp.

Endelig på toppen kunne vi nyte en fantastisk og unik utsikt over hele nasjonalparken med alle sine høye vulkaner og dype krater. Veien ned skulle vise seg å ikke være stort lettere enn veien opp. Uten solid grunn under bena kunne vi ikke annet enn å prøve å holde oss på bena mens vi skled nedover skråningen på småstein og grus. Martin fant en teknikk som så ut til å fungere mens Ellen til stadighet lot rompa ta en nærmere kikk på de vulkanske steinene.

Resten av turen gikk hakket bedre og slitne og oppskrapne kom vi tilbake til Taupo rundt kl 18. Vi var forresten max heldige med været, solen skinte hele turen og vinden holdt svetten (nesten) unna.

Nå har vi kommet til byen Rotorua som er mekka for geysirer og kokende gjørme (det stinker svovel av hele byen!) og Maorikulturens vugge. Det virker som alle her er i NZ lever i harmoni med hverandre og at maorikulturen blir holdt i livet av de hvite så vel som maoriene. I går kveld fikk vi være med til en maorilandsby (bygget opp slik maoriene levde før) og lære litt om deres skikker som dans, trening, tatovering og mye annet spennende. Vi fikk også smake tradisjonell mat laget på varme steiner gravd ned i jorda.


Kokende gjørme



Emerald Lakes




Red Crater




Ellen med utsikt over Tangariro National Park




Martin på kanten av krateret



Martin på vei opp



Mt. Ngauruhoe aka Mt. Doom



Maten vi fikk servert laget under jorda



En maori med tradisjonelle tatoveringer i ansiktet og den velkjente poseringen med tunga stikkende ut av halsen og øynene omtrent poppende ut av hodet



Med dette sier vi farvel til kiwiene og New Zealand for denne gang og setter snuta mot LA!

Delfiner!

Stedet for tidenes naturopplevelse var Kaikoura oeverst paa soer-oyas ostkyst. Her skulle vi nemlig hoppe i sjoen med de vakre og lekene Dusky dolphins. Vi dro ut rundt midt paa dagen i nydelig solskinn og stille hav. Vaatdraktene var klemt paa og dykkemaske og snorkel holdt klar da vi saa de foerste delfinene. Spente satte vi oss bakerst i baaten og ventet paa signalet for aa hoppe uti. Signalet kom og vi var de foerste i vannet. Det tok et par hurtige innpust foer man rakk aa vende seg til det iskalde vannet som strommet inn i vaatdrakten, men da vi saa vaare forste delfiner var alt av kulde og ubehageligheter glemt.

Vi havnet midt i en flokk paa ca 2-300 delfiner som kun hadde lek og morro i tankene. Disse delfinene jakter kun om natten og har derfor hele dagen paa aa sosialisere seg og trene paa de droyeste hopp og triks. Vi hadde faat tips om at delfinene fant sang og lyder fra mennesker svaert facinerende, saa vi alle satte i gang med diverse sanger og ukontrollerte ulyder, noe som skapte en ganske komisk scene for alle som bare var med for torrskodde aa ta bilder av dyrene.

Men uansett hvor komisk det hoertes ut saa det ut til aa virke paa delfinene. Du saa blikkene deres vende mot deg og lekenheten komme frem i oyekroken. Da man hadde faatt oyekontakt med dem var det bare aa begynne aa spinne saa fort man bare kunne rundt i ring. Delfinene elsket det og tok det som en svommeutfordring. Dessverre hadde vi ikke saa mye aa stille opp med der etterhvert, men vi fikk en helt unik kontakt med de vakre skapningene. Det var en helt fantastisk dag!

Ellers kan vi melde at vi har forandret reiserute vekk fra Tokyo og til Los Angeles. Der skal vi vaere i 10 dager og kommer hjem samme dag som vi skulle originalt, altsaa den 2. april. Vi gleder oss veldig og innser at dette var det beste som kunne skjedd naar Tokyo ikke lenger er et alternativ. Begynner aa glede oss veldig til aa se alle der hjemme naa! 2 uker igjen, iiik

Queenstown

Vi har hatt noen utrolig fine dager her i Queenstown. Første dagen kastet vi oss hodestups ned en stor canyon, bokstavelig talt. Festet kun til hverandre og et tau ble vi sluppet ned i canyonen oppned i et 60 meters fritt fall før vi fikk svinge oss i den nydelige utsikten. Det ble også en tur innom verdens første bungy-site hvor man fortsatt kan kaste seg ut og falle 43 meter ned til det iskalde brevannet.

Så bar det til en av NZ største turistattraksjoner, fjorden Milford Sound. Det var en overveldende vakker tur over fjellet i Fiordland nasjonalpark før vi kom til Milford Sound. Der ventet det en cruisebåt på oss med ferdig lunsj og tur innover fjorden. Været og sikten var ikke den beste, men utsikten var upåklagelig. Turen ble ikke akkurat verre da 5-6 delfiner fant oss over gjennomsnitlig interessante og ville vise seg frem litt med hopp og svømming foran båten. Nydelige! Vi fikk også besøke et undervannsobservatorium og se på livet i fjorden 10 meter under vann og de skjeldne svarte korallene.

Gårsdagen fikk en pangstart da vi ble tatt med noen mil utenfor byen til en taubane ca 150 meter over en creek med sylskarpe klipper og steiner. Dette var stedet hvor vårt første strikkhopp skulle finne sted. Vi ble veid inn og festet i diverse seler før vi tok taubanen ut til en liten hytte på midten av taubanen hvor vi skulle hive oss utfor. Vi hadde god tid til å forbrede oss da vi var de siste av 11 som skulle hoppe. Først ut var Martin som elegant kastet seg utfor og gjennomførte det 134 meter frittfallshoppet. Så var det Ellens tur, det føltes helt fantastisk å trosse naturen og late som vi kunne fly 8 sekunders tid mens bakken kommer stormende mot deg. Det var et helt sinnsykt kick, slår fallskjerm og alle fornøyelsesparker til sammen. Men det var veldig fort over og vi klarte å motstå fristelsen til å gjøre et hopp til.

Dagen var ikke over og været var det fineste vi har hatt her i NZ, 22 grader og skyfri himmel, så vi tok oss en tur på nærmeste topp fra hostellet vi bor på. Utsikten var fantastisk og vi fikk toppet litt opp på brunfargen på toppen. Queenstown er en by passende en dronning, derav navnet. Den ligger i en dal ved den usannsynlig blåe innsjøen Wakatipu omringet av bare fjelltopper. Det er også her det meste av Ringenes Herre er spilt inn og det vandrer daglig gjenger med sverd og kapper som går i fotsporene til Peter Jackson.

Dagen i dag har vært rolig og avslappet, vi har sovet lenge, tatt en gåtur rundt innsjøen og sett Rango på kino:) Vi har også prøvd å lage en plan B for hvor vi drar i neste omgang nå som det ser ut som Japan er utelukket. Så veldig usikkert med hjemkomst og neste destinasjon på dette punktet. Håper å få vite mer snart.

Utsikten over Queenstown.


Martin på vei ned mot undergrunnen

Rett etter strikkhoppet, vi var helt nede ved elven!

Delfiner i Milford Sound.

Cruise i Milford Sound

Ellen har vokst og Martin har krympet!

Hvitkledde fjelltopper, vakker natur og en god dose adrenalin. Vi snakker New Zealand!

Da vi landet i Christchurch fikk vi beskjed om at byen var sperret av, og alt det som var av overnattingsmuligheter var fult og fullere enn fult. Sammen men en haandfull andre tilbrakte vi natten paa flyplassen. Vi fikk oppleve et lite etterskjelv, men uten stor dramatikk gikk alt som det skulle og vi kom oss med Kiwi Experience som tok oss med til vaart forste stoppested. Der kastet vi oss paa en speed boat som tok oss med oppover i elven i 90-100 km/t og spant oss rundt som en forkledt snurrebass. Litt slitne etter natten paa flyplassen var dette akkurat det vi trengte for aa faa i gang systemet. Kick!

2. dagen var tid for litt bonding paa Kiwi Experience bussen, en rask speed-dating runde foer vi kastet oss i kostymer (temaet var naughty, nice and nasty) og fikk enn feit steikmiddag med en etterfoelgende fest. Vi hadde ogsaa faatt oppdraget aa "drepe" en paa gruppa uten aa bli oppdaget og uten aa bli drept selv. En morsom kveld:)


Saa var det tid for aa inntre verdens raskest bevegende isbre, Franz Josef glacier. Vi fikk en full dags guidet tur i isbreens mystikk og mysterier. Vi utforsket huler og sprekker og ble helt fortryllet av isbreens blaae og iskalde sjarm. Vaart foerste moete med isen i aar gikk (nesten) smertefritt (litt blemmer her og der). Fikk sove ekstra godt den kvelden, under tykke dyner og med ullsokker igjen:)

I dag har vi kjoert den vakre veien mellom de soerlige alper med utsikt rett fra Ringenes Herre. Vi stoppet ved Lake Matheson for en morgentur langs vannet og den nydelige utsikten fra New Zealands hoeyeste fjell, Mt Cook (over 3700 moh). Naa er vi i Wanaka, en liten landsby ved Wanakainnsjoen. Det er utrolig vakkert her og vi klarer nesten ikke vente til i morgen da turen gaar til Queenstown, adrenalinhovedstaden i NZ. Da blir det bungy og mye annet goey! Det er ogsaa Ringenes Herre-land saa blir spennende aa se.




Og natur, natur og mer fantastisk natur


Martin ved pancake rocks


Martin inni Franz Josef isbreen



Franz Josef isbreen


For forste gang i sitt liv folte ikke Ellen at hun gikk i ett med snoen




Utsikt over Mt. Cook fra Matheson lake

Camping i Noosa

Ja, livet er herrrlig i Noosa. Lange hvite strender, kokospalmer og vennlige lokale. Etter 22 timer paa buss syntes vi at vi fortjente en strand-dag med total avslapning og litt luksus (her snakker vi kun 4 stk paa hostelrommet!). Martin fikk surfet litt og Ellen fikk bygget opp en ganske OK tan.

De neste 3 dagene var det nasjonalparken som skulle utforskes. Nesten 3 mil av den vakre Noosa River fikk vi sett fra vaar tomannskano som vi etterhvert ble ganske lei av. Vi hadde leid telt og annet campingutstyr, saa vi foelte oss litt som nordmenn igjen da vi satte opp camp midt i skauen og lagde hermetikkmat paa stormkjoekken. Det eneste unorske ved det hele var vel den diger oegla som holdt oss med selskap og snoket i sakene vaare da vi snudde oss bort.

Ser dere vaar lille gjest?


2. dagen gikk vi opp til Coloola (eller-no-saant) sandpatch. Det er som en liten oerken midt oppaa fjellet og utsikten derfra var helt fantastisk. Det var sinnsykt varmt og vi padla i bikinien allerede fra 7 om morgenen. Skal ikke akkurat klage, vi har vaert utrolig heldig med vaeret her i Australia, sol nesten hver eneste dag:)




Naa sitter vi paa hostellet vaart i Brisbane og gjoer oss klare til aa dra videre til New Zealand. I gaar var vi paa Australia Zoo og fikk kose med baade kenguru, koala og slange. Bilder kommer senere.

Martin koser med koalaen.

Ellen fikk mate elefanten (som er maa vaere verdens fineste dyr, hvertfall den afrikanske. Dette er asiatisk.)

Ellen med den soete, sleipe slange