SOUP??!!

Etter noen dager i Vietnam har vi forstått at en landegrense kan gjøre stor forskjell på folkeferd. Vietnamesere er den strake motsetning til de rolige og avbalanserte menneskene i Laos. Her høres selv et kompliment ut som kjeft og vårt første møte med restaurantlivet her var en ung jente som stilte seg 2 cm fra ørene våre og skrek "SOUP?!?!" vi turde ikke annet enn å si "yes, okay" og nikke iherdig.

De siste dagene har vi tilbragt på øya Cat Ba som ligger midt i vakre Halong Bay. I går tok vi oss en gåtur tvers gjennom Cat Ba national park hvor vi fikk bevitnet det rike dyrelivet på øya (ekorr og geiter) og de unike fjellformasjonene.

Her har regndråpene laget krater i steinene. Noe som karakteriserer alle fjellene rundt Cat Ba.


Utsikten fra toppen


En liten klatretur til toppen. Her kan man også se at fjellet er blitt formet til en serie av skarpe kanter av regnet.


Martin i jungelkrattet.


Halong Bay







Resortet vi bor på årets siste natt.


Martin på balkongen vår med nyttårssprudlings fra hotellet.


Utsikten fra hotellrommet


Nyttårsaften er offisielt startet

Bilder fra Laos

Her kommer noen bilder fra det grønne land; Laos.


I Luang Nahm Tha leide vi hver vår scooter og utforsket nærområdet på egenhånd.




Utenfor Luang Prabang var det fossefall tatt rett ut fra en eventyrbok!


Solnedgangen fra toppen Phu Si var heller ingen ting å klage på.


I midten av byen var det et vakkert buddhistisk tempel.


Dette er fra jungelvandringen. Det synes kanskje ikke så godt hvor bratt det var, men det gikk fort høydemeter for å si det slik.


Disse ungene møtte vi ved en risåker på begynnelsen av jungelturen og de var skitne og veldig søte. Det kom et lite smil også da de fikk hver sin tyggis.

No sleep, Beer Lao, Beer Lao

Vi har naa tatt oss fra vakre og fredelige Laos til braakete og livlige Vietnam. Etter Luang Nam Tha dro vi til idylliske og dramatiske Muang Ngoi Noia, som er plassert mellom stupbratte limestone klipper, Mekongelven og Jurassic Park-jungel. Det er ingen veier som gaar hit, saa det eneste som vekte oss om morgenen var de forbannede hanene. Herfra satte vi oss paa en longtailbaat til Muang Khua og 5 timer senere endte vi opp i en av Laos doelleste byer. Paa kvelden satte vi oss ned paa en restaurant med utsikt over mekongelven og spiste sticky-rice med kylling. Og du vet kyllingene er fersk naar servitoren/kokken tar i mot bestilling, gaar inn paa kjokkenet, du horer itt kakling, et dunk, stillet, og etter 30 minutters tid faar du maten servert.

Fra Muang Khua gikk bussen til Dien Bien Phu kl 4 neste morgen, "no sleep, beer lao, beer lao" lo de lokale baatmennene da vi ville kjoepe billett. Grenseovergangen gikk overraskende bra, og foer vi visste orde av det var vi i Vietnam. Naa blogger vi fra busstasjonen i Hanoi og er straks paa vei til Cat Ba (den eneste bebodde oya i Halong Bay) hvor vi planlegger aa tilbringe nyttaarsaften.

God Jul!

Da er det 3 dager siden vi startet vår vandring inn i Laos tette jungel. Første dagen gikk med til å gå inn til jungelcampen vi skulle tilbringe natten. Vi startet ved en semimoderne landsby der vi plukket opp to lokale jenter som skulle bære deler av vår proviant. Fra start klatret vi ca 1000 høydemeter på en tynn gjørmesti langs en høy egg inne i den tette regnskogen. På veien plukket vi resten av det som skulle bli middag. Vel fremme ved campen, svette og slitne, tok vi en dusj Lao-style i den nærliggende bekken. Middagen ventet da vi kom tilbake og gulvet var dekket av klebrig ris og alt man kan tenke seg å dyppe det i. Være seg blomstersuppe, tomat/hvitløksmos, Chilli/levergrøt og diverse grønnsaksblandinger, samt en liten skål med no kjøtt. Dette hadde vi forresten også til lunsj, frokost, lunsj, middag, frokost, lunsj, de neste dagene.. Men godt var det!

Dag to startet med flere kilometer i jungelen, før vi endte opp i en landsby hos en Lahu-stamme på toppen av et fjell. Hit var det akkurat startet trekking-turisme, så ingen her hadde sett et blondt menneske før. Det resulterte i stor interesse for Ellens hår. Spesielt hos de unge jentene som skulle ta, kose og flette håret. (De som kjenner Ellen godt vet kanskje at dette føltes over middels stressende, men også litt koselig)

Det var heller ingen der som hadde sett bilder av seg selv, så da Martin tok bilder og viste de bildene ble det stor oppstandelse og MYE latter. Da vi i tillegg brukte videofunksjonen nådde latteren nye høyder, og det var like morsomt helt til batteriet var tomt.. Vi fikk vårt eget lille hus med utsikt over de tusen jungelkledde fjelltoppene, og etter solnedgang bar det rett i sengs (18.45). Noe nytt vi lærte på turen er at haner galer ikke bare ved solens oppgang, men 3 ganger i løpet av natten, og med x antall haner tuslende rundt, ble det nok av hanegal gjennom natten. Det hjalp ikke på nattesøvnen at hanekoret stadig ble avbrutt av hylende grisunger, gryntende purker og gjøende hunder. Men alt i alt en unik og spennende opplevelse.

Siste dagen (Julaften) startet med et farvel til landsbyen og et par timer med vandring i jungelen. På veien var vi først litt heldige og fikk se en liten "Rødslange" som villig poserte foran kamera. Litt lenger ned i stien var vi veldig heldige og støtte på en kongekobra, til stor glede for Martin og skrekk og gru for de lokale. Grunnen kan kanskje være at et bitt av denne slangen fører til død innen 10 minutters tid. Og når nærmeste motgift befinner seg et par timer unna, er det litt dumt å la seg bli bitt av denne skapningen.
Men alle overlevde turen og vel tilbake i Luang Nam Tha fikk vi en etterlengtet varm dusj og en påfølgene "julemiddag" bestående av vårruller og en baconsandwich.

Ønsker dere alle en riktig god jul, med god mat og drikke, og ellers alt dere måtte ønske dere.

Sabai-dii!

Dette er et uttrykk vi hører hvoren vi kommer og betyr hei/velkommen/hvordan går det. Siste hele dagen i Luang Prabang brukte vi på å dra til Tat Kung Si, en nydelig foss i nærheten her. Vi satt på med en tuk-tuk sjåfør som ble helt henrykt over å ha skaffet 6 passasjerer til sin lille tuk-tuk som litt senere ga etter for tyngden av alle oss. Men det var jo ikke noe problem når han har en bror med enda større tuk-tuk til å ta oss med videre. Og heldigvis tar alt bare "five minnits!"
Senere på kvelden charteret vi vår egen longtailed båt for en tur opp Mekongelven og ned badet i rødt sollys fra solnedgangen... Idyll!

Tidlig neste morgen stod vi opp fra lyden av trommene i nærmeste Wat. Monkene var på vei og vi hastet ut døren. Så fort vi var ute ble vi overfalt av 2 lokale superentusiastiske damer som prøvde alt i deres makt å selge brett med mat vi kunne gi monkene i deres daglige kollekt. Vi var ikke vanskelige å be, og litt forvirret endte vi opp på en matte langs veien og stappet ris, kjeks og bananer i monkenes krukker for harde livet.

Etter en god frokost ble vi stappet inn i en liten minivan med 11 andre heading til Luang Nam Tha. Det var en heisatur uten like der sjåføren var minivanenes Petter Solberg. Det var som trollstigen opp -og ned, med veistandard som veien inn til hytta til morra di -i 120... Eller som Ellen sa "det er som en berg-og-dalbane bare at det ikke er gøy". Turen tok forresten 9 timer... Meen vel fremme i Luang Nam Tha koooser vi oss:) Vi har brukt dagen i dag på scootersetet hvor vi har utforsket nærområdet.

I morgen bærer det ut på tur! 3 dager i jungelen venter oss og vi er spent. Julaften skal tilbringes på et sjarmerende gjestehus med julemiddag på en nærliggende restaurant. Blir ikke noe ribbe i år for å si det slik! Ønsker alle våre trofaste blogglesere (haha) en riktig god jul:)

Luang Prabang

Nå har vi forlatt Bangkoks masete byliv og inntatt en fredelig tilværelse i Laos. Vi ankom Vientiane med tog og ble en natt for å fikse visum til Vietnam som vi fant ut senere at vi ikke trenger i det hele tatt fordi vi er vikinger. Her i Laos er klima ganske annerledes og etter en veldig tidlig start i Vientiane fikk vi huske hvordan det var å fryse igjen. Bussturen fra Vientiane til Luang Prabang var en 11 timers berg-og-dalbane over fjellene. Utsikten var helt utrolig, tatt rett ut fra forhistorisk tid med jungelkledde fjell så langt øye kunne se.

Vel fremme i Luang Prabang kunne vi konstatere at dette var et sted vi aldri hadde sett maken til. Byen, som ligger midt i jungelen totalt omringet av fjell, er fylt av koslige kafeer, templer og massasjestudioer. Gjennom renner idylliske Mekongelven. Her har vi bestemt oss for å bli til skuldrene er senket og batteriene er fulle. Det går nemlig ikke an å stresse her i Laos, alt til sin tid og til og med trafikken er rolig og avbalansert.

Laos er et av verdens fattigste land, men her ser vi ingen sure miner. Her blir vi møtt med smil og et ønske om å hjelpe hvoren vi drar. Dette er også første sted vi har tatt ut 1.000.000 i minibanken! Men det må man jo nesten når det koster 26.000 for en sandwich.

I dag har vi sovet lenge, gått på kafe, sett solnedgangen fra vakre Phu Si, og nå sitter vi på en koslig gatebar og nyter livet. Det er også et nattmarket her med endeløse små telt fylt med små skatter.

Buddha

En god dag. Martin har vært i finfin form og vi har satt inn støtet når det kommer til sightseeing. Først gikk turen langs Chao Phraya-elven til det majestetiske Wat Phra Kaew, temple of the emerald buddha, det helligste av det hellige for thailandske buddhister. Så mye bling og fjas tror jeg ingen av oss hadde sett før, men merkelig nok funket det veldig bra. Og da solen skinte på alt gull og glitter templene var utstyrt med, lyste det hele opp som en lysfontene i horisonten. Det som ikke var så kult var den strenge kleskoden hvor man må dekke ankler og skuldre. Udigg i 34 grader og sol. Vi har også fått hilse på noen av Bangkoks aller lureste som loves oss gull og grønne skoger bare vi ble med dem eller tok en tuk tuk. Det var til og med en som var utkledd som turistpoliti som nesten dyttet oss i inn i tuk tuken og en som påstod at vi kunne dra til et tempel som bare hadde oppe 1 gang i året. Så utrolig flaks at det var akkurat denne dagen, tenkte vi da... Ellers er det mest søte og snille thaier. De er beskjedene og nærmest kysser skoene dine når de bukker deg ut av butikkene.




Etter dette gikk turen til Wat Pho, temple of the reclining buddha, et av de største og eldste templene i Thailand som rommer mer en tusen Buddha symboler. En av dem denne digre, liggende buddha som er mest kjent. Strekker seg 46 meter og er 15 meter høy. De var jammen glad i Buddha de som laget denne! Dette er også fødestedet til thai massasje, nei ikke sånn som på Strømmen...


Etter en lang dag i turistparadis/mareritt trakk vi oss tilbake til mer vestlige Siam. Her nøt vi et deilig thaimåltid før vi fornøyde og slitne vendte vi tilbake til hostellet.

I heart Siam

sugerørjulepynt i Siam

Nok et par dager har gått her i Bangkok, og Martin har vært sengeliggende hele tiden. Det kan jo bare bety en ting; masse shopping for meg! Jeg har brukt 2 hele dager på ca halve Siam Square. La meg fortelle dere om dette fantastiske stedet. Her finner du alt fra de dyreste designermerkene til hjemmelagde klær til markedspriser, og alt imellom. Stedet er fylt med kjempekjøpesentere med alt man kan ønske seg, og mellom hvert kjøpesenter er det gater fylt med klesboder. Viben minner litt om Camden Town i London, men klesutvalget er myye bedre. At det i tillegg er førjulsalg overalt hjelper ikke på budsjettet for å si det slik. Men når man får 2 bukser til 80 kr så er det heeelt ok for meg:)


Kinesisk kalender, tror vi...



I dag har jeg tvunget Martin opp fra sitt lune rede og ut i gatene i Bangkok. Vi dro til Lumpini park som ligger 500 meter fra hostelet. Her fikk vi slappet av litt i solen og sjekket ut gatekunstnerne og musikantene. Har også kjøpt togbilletter til Laos, drar på onsdag.

One night in Bangkok

Bangkok er en stor by. Med masse mennesker. Svært få av dem kan engelsk, det fikk vi erfare da vi tok våre første skritt i byen etter en togtur på nærmere 19 timer. Det er nemlig ikke bare NSB som har trøbbel med å holde tidsramme, vi røyk på en 3 timers forsinkelse og var fremme sånn midt på dagen i går. Martin var ikke helt i storform på turen, så vi bestemte oss for å ta en tur til sykehuset i Bangkok. Vi hoppet inn i en taxi og sa vi skulle til hospital, han smilte og nikket og begynte å kjøre. Etter en stund snudde han seg og spurte hvor vi skulle. Vi sa HOSPITAL mens han bare smilte sitt tannløse smil. Etterhvert begynte han å stoppe folk på gata så vi måtte forklare dem hvor vi skulle og de kunne oversette til thai. Det gikk bra til slutt og inne på sykehuset var det chop chop for å si det slik. Her har vi noe å lære, for maken til system og effektivitet hadde ikke våre norske øyne sett. Det var heldigvis bare en mild infeksjon og stakkaren ligger nå og hviler det av seg, mens jeg må utforske Bangkok på egenhånd.


Føler oss aldri langt hjemmefra med norsk laks hvert sted vi har vært. Hvorfor spise noe annet egentlig...


Kongen er veldig viktig. Du kødder ikke med han, da blir det fengsel.



Martin i den deilige togsenga.


pynta til jul, asian style.

Hilsen fra Thailand

Da har vi lagt Kuala Lumpur bak oss, og etter en 12 timers togtur er vi nå i Hat Yai hvor vi venter på toget til Bangkok som går i kveld og er fremme i morgen tidlig. Vi sitter på kafe Nest Home hvor de selger fuglereder, mocha banana frappe og andre godsaker. Thailand er helt annerledes enn KL. Her snakker ingen engelsk. Hvert spørsmål blir besvart med et smil og "Yees". Gatene lukter våt hund og over hodene våre dingler småfugler i bittesmåbur. Vi har nettopp spist hver vår vårrulltallerken og smoothie til 10 kr og kan ikke si vi har så mye å klage på, vi gleder oss bare til en seng på toget istedenfor et trangt sete med isnende A/C som vi hadde på vei hit, det ble ikke så altfor mye søvn for å si det slik. Ellers er folk her veldig nysgjerrig på oss, akkurat nå er det 4 servitriser som står og titter på oss og fniser. Men alle er hyggelige og høflige og servicen er upåklagelig. Vi gleder oss til mer Thailand!



Og lagt ut flere bilder fra Afrika. Kommer til å legge ut et album jeg også (Ellen) på facebook.

Bilder fra Afrika

Legger ut mer senere!