Dette er et uttrykk vi hører hvoren vi kommer og betyr hei/velkommen/hvordan går det. Siste hele dagen i Luang Prabang brukte vi på å dra til Tat Kung Si, en nydelig foss i nærheten her. Vi satt på med en tuk-tuk sjåfør som ble helt henrykt over å ha skaffet 6 passasjerer til sin lille tuk-tuk som litt senere ga etter for tyngden av alle oss. Men det var jo ikke noe problem når han har en bror med enda større tuk-tuk til å ta oss med videre. Og heldigvis tar alt bare "five minnits!"
Senere på kvelden charteret vi vår egen longtailed båt for en tur opp Mekongelven og ned badet i rødt sollys fra solnedgangen... Idyll!
Tidlig neste morgen stod vi opp fra lyden av trommene i nærmeste Wat. Monkene var på vei og vi hastet ut døren. Så fort vi var ute ble vi overfalt av 2 lokale superentusiastiske damer som prøvde alt i deres makt å selge brett med mat vi kunne gi monkene i deres daglige kollekt. Vi var ikke vanskelige å be, og litt forvirret endte vi opp på en matte langs veien og stappet ris, kjeks og bananer i monkenes krukker for harde livet.
Etter en god frokost ble vi stappet inn i en liten minivan med 11 andre heading til Luang Nam Tha. Det var en heisatur uten like der sjåføren var minivanenes Petter Solberg. Det var som trollstigen opp -og ned, med veistandard som veien inn til hytta til morra di -i 120... Eller som Ellen sa "det er som en berg-og-dalbane bare at det ikke er gøy". Turen tok forresten 9 timer... Meen vel fremme i Luang Nam Tha koooser vi oss:) Vi har brukt dagen i dag på scootersetet hvor vi har utforsket nærområdet.
I morgen bærer det ut på tur! 3 dager i jungelen venter oss og vi er spent. Julaften skal tilbringes på et sjarmerende gjestehus med julemiddag på en nærliggende restaurant. Blir ikke noe ribbe i år for å si det slik! Ønsker alle våre trofaste blogglesere (haha) en riktig god jul:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar