One night in Bangkok

Bangkok er en stor by. Med masse mennesker. Svært få av dem kan engelsk, det fikk vi erfare da vi tok våre første skritt i byen etter en togtur på nærmere 19 timer. Det er nemlig ikke bare NSB som har trøbbel med å holde tidsramme, vi røyk på en 3 timers forsinkelse og var fremme sånn midt på dagen i går. Martin var ikke helt i storform på turen, så vi bestemte oss for å ta en tur til sykehuset i Bangkok. Vi hoppet inn i en taxi og sa vi skulle til hospital, han smilte og nikket og begynte å kjøre. Etter en stund snudde han seg og spurte hvor vi skulle. Vi sa HOSPITAL mens han bare smilte sitt tannløse smil. Etterhvert begynte han å stoppe folk på gata så vi måtte forklare dem hvor vi skulle og de kunne oversette til thai. Det gikk bra til slutt og inne på sykehuset var det chop chop for å si det slik. Her har vi noe å lære, for maken til system og effektivitet hadde ikke våre norske øyne sett. Det var heldigvis bare en mild infeksjon og stakkaren ligger nå og hviler det av seg, mens jeg må utforske Bangkok på egenhånd.


Føler oss aldri langt hjemmefra med norsk laks hvert sted vi har vært. Hvorfor spise noe annet egentlig...


Kongen er veldig viktig. Du kødder ikke med han, da blir det fengsel.



Martin i den deilige togsenga.


pynta til jul, asian style.